Tre mennesker var de, tre mennesker som skulle bake. Det første mennesket tok margarin og gav til det tredje mennesket. Det andre mennesket tok sukker og gav til det tredje mennesket. De hjalp hverandre, og rørte margarin og sukker til det var hvitt. De tilsatte litt hjortesalt.
Mel, hvetemel, sammen med vann og hvitt margarin og sukker og hjortesalt. Deigen ble glatt. Ja, deigen var glatt, akkurat slik som de ville ha den.
De kjevlet den ut, deigen av hvitt margarin og sukker, av hjortesalt og mel og vann, deigen som var glatt. Og deigen ble flat etter utkjevlingen, akkurat slik som de ville ha den.
«Gi meg en form,» sa det første mennesket, og det fikk en form, og det la formen helt til venstre på den glatte og flate deigen, og med formen stakk det ut en figur av deigen, og figuren var en kvinne av julemanndeig.
Det første mennesket hadde stukket ut sin figur.
«Gi meg en form,» sa det andre mennesket, og det fikk en form, og det la formen helt til høyre på den glatte og flate deigen, og med formen stakk det ut en figur av deigen, og figuren var en mann av julemanndeig.
Det andre mennesket hadde stukket ut sin figur. Figuren til det andre mennesket var ikke slik som figuren til det første mennesket.
«Gi meg en form,» sa det tredje mennesket, og det fikk en form, og det la formen midt på den glatte og flate deigen, og med formen stakk det ut en figur av deigen, og figuren var et hjerte av julemanndeig.
Det tredje mennesket hadde stukket ut sin figur. Figuren til det tredje mennesket var ikke slik som figuren til det andre mennesket, og den var heller ikke slik som figuren til det første mennesket.
De tre menneskene tok bort den deigen som ikke var brukt, og de la den ved siden av de tre figurene. Så løftet de figurene sine og la dem på bakepapiret på stekeplaten ved siden av hverandre. Helt til venstre var figuren til det første mennesket, helt til høyre var figuren til det andre mennesket, og i midten var figuren til det tredje mennesket.
Figurene var akkurat så flate og glatte som de skulle være, og de var akkurat så store som de ville ha dem.
Menneskene la figurene sine i ovnen og stekte dem.
Det luktet jul. Det luktet julemenn. De tok ut julemennene og lot dem kjølne på stekeplaten på benken. Så løftet de figurene sine, de la dem på bordet. De tok konditorfarge, hver tok sin farge. Og det første mennesket malte en liten flekk på sin figur med lys, grønn konditorfarge, det malte flekken på brystet. Det andre mennesket malte sin figur med en like lys og grønn konditorfarge, og det malte den på samme sted og på samme måte.
Glasset med den røde konditorfargen til det tredje mennesket veltet, slik at mye konditorfarge fløt utover. Litt av konditorfargen la seg som en liten dam på den midterste figuren. Da menneskene så dette, så de at figurene ikke var flate lenger, og de var ikke så glatte som før.
«Gi meg min form,» sa det første mennesket, og det fikk formen sin. Formen var en kvinne.
«Gi meg min form,» sa det andre mennesket, og det fikk formen sin. Formen var en mann.
«Gi meg min form,» sa det tredje mennesket, og det fikk formen sin. Formen var et hjerte.
De tre menneskene la formene sine på figurene sine.
«Se,» sa det første mennesket. «Figuren er ikke bare ujevn og mindre glatt enn før. Den har også vokset.»
«Også min figur har vokset,» sa det andre mennesket. «Jeg kjenner den ikke igjen.»
«Min figur er altfor stor,» sa det tredje mennesket. «Hva skal vi gjøre?»
Og de tre menneskene presset formene ned på julemennene sine, for de var ikke lenger slik som de ville ha dem.
Den første figuren knakk over brystet, og alt det grønne forsvant i smulene. Den andre figuren knakk på samme sted, og også her forsvant all grønnfargen i smulene. Den tredje figuren knakk ovenfra og ned, og den vesle dammen med konditorfarge rant ut på bordet.
Men her viste ennå konditorfargen hvor dammen hadde vært, og ingen smuler ble der av den midterste figuren.
«Dette var besynderlig,» sa de tre menneskene til hverandre. «Tenk at julemenn er så svake, enda så store som de er.»
Da de løftet bort stekeplaten fra benken, så de at den ubrukte deigen lå der ennå. Men den deigen hadde ligget under en varm stekeplate, så den var verken stekt eller ustekt. Og de kastet den sammen med julemennene, og julen var forbi.