Løvet

Løvet flagrer i ensom vind,
vinden, den skifter tidt.
Løvet holder på kvisten sin,
vil ei slippe i solens skinn,
vil bare vente litt.

Løvet taper for vindens makt,
faller i vind mot jord,
hvirvler rundt i en ensom prakt,
farer der hvor det enn blir bragt,
undrer seg hva som fór.

Løvet ligger på markens grunn,
farven, den er som gull;
ligger der nedpå skogens bunn,
ligger der kun en liten stund,
før det går hen til muld.

Opp av mulden mot solens skinn
gror der et tre om litt.
Treets gren er av løvet stinn,
løvet flagrer i ensom vind;
vinden, den skifter tidt.

        Jardar Eggesbø Abrahamsen