Klamgult
Hvor er det viskelær som lå på bordet
og ventet på den stund da det ble brukt?
Hvor er det nå når strekene blir store
på tynt papir som stadig lot seg more
og vætes av en klamgul, kvalmet fukt?
Jeg skulle hatt det her, så jeg fikk viske
en prikk jeg vet, som ikke skal få bli,
jeg skulle hatt det, så jeg fikk forfriske
de ark som ekstraprikken gjør for biske,
og etterpå så skulle det fått fri.
Men viskelæret er her ikke lenger,
og ekstraprikken gulner og blir sand.
Den ligger der i veien, og den stenger.
Så blåses den vel bort når noe sprenger,
og da da viskes jeg i klamgult vann.
Jardar Eggesbø Abrahamsen