Drøm om sang
Jeg drømte noe underlig,
jeg drømte det i natt,
jeg drømte om to nabotrær
hvor noen fugler satt.
Det ene var helt fullt av fugl,
besatt var hver en gren;
det andre, som var like stort,
der satt det bare én.
Harmonisk sang det store kor,
hver gren var fylt av klang,
og ingen fugl sang noe falskt,
for velkjent var den sang.
Og fuglen i det andre tre
var publikum og rørt,
da plutselig den fikk en gjest
blant dem den hadde hørt.
Litt brydd satt begge fugler der
mens stunder gikk forbi,
før publikum fant løsningen
i korets melodi.
For første gang sang publikum,
hver gren ble fylt av klang;
alene sang den like sterkt
som koret noen gang.
Men sangergjesten tiet kun,
forskrekket og med frykt,
for publikum sang altfor sterkt
og falskt, bedervet stygt.
Og gjesten fløy umerkelig
tilbake til sitt tre,
mens publikum sang videre
og styrken, den forble.
Den merket det først senere
at borte var dens venn.
Da stilnet den; jeg så at den
var publikum igjen.
Og dette synet vekket meg,
og drømmen min forsvant;
men inne i meg bevet jeg
og visste det var sant.
Jardar Eggesbø Abrahamsen
natt til 14.2.1993