Eksempler på institusjoner som har lyktes i å utvikle gode konsepter er MIT. Flertallet vil imidlertid vise til at NTNU må finne sin egen form ut fra de tradisjoner og ressurser miljøet har.
Flertallet viser til de globale utfordringer vår sivilisasjon står overfor f.eks. klima, energi, fattigdom, arbeidsledighet, helse, utdanning og kulturskifter.
Flertallet mener framskritt for å løse disse utfordringer, må bygge på en helhetsforståelse. I et slikt perspektiv blir samarbeid og samspill mellom ulike forskningsdisipliner og tradisjoner en viktig oppgave.
Flertallet understreker den betydning teknologisk utdanning og forskning har for å løse flere av disse globale utfordringene. Men teknologiutvikling er avhengig av god innsast i grunnforskning innenfor matematisk-naturvitenskapelige disipliner.
Flertallet ser også behovet og muligheten for å styrke norsk næringslivs evne til å lage nye produkter og konsepter. Dette vil kunne gi nye arbeidsplasser.
Flertallet er opptatt av at teknologi og naturvitenskap har en egenverdi som all annen vitenskap. Men innsatsen innenfor teknologi og naturvitenskap må også gripe tak i utfordringer samfunnet har og definerer.
Flertallet vil påpeke at teknologi påvirker mennesker og samfunn. Nettopp fordi teknologi er mer enn teknikk, men like mye spørsmål om organisering og implementering, må teknologer ha innsikt i mellommenneskelige prosesser og påvirkning. Det kan de hente i de humanistiske og samfunnsvitenskapelige disipliner. Flertallet vil samtidig påpeke at det er av interesse for humaniora og samfunnsvitenskapene å studere teknologiens og naturvitenskapenes betydning. Men skal disse fagdisipliner kunne gi økt innsikt, må også disse disipliner drive god grunnforskning.
Flertallet mener det er behov for både konsentrasjon om de enkelte disipliner og å se helheter på tvers av fagdisipliner og kulturer. En slik tverrfaglighet i både forskning og utdanning kan åpne for ny erkjennelse og spennende løsninger. Flertallet mener det derfor er ønskelig med økt samhandling mellom teknisk-naturvitenskapelige miljø og humanistiske og samfunnsvitenskapelige miljø. En slik tverrfaglighet er mulig uten en integrert styringsstruktur, men Flertallet mener en integrert organisasjon i større grad sikrer tverrfaglig samarbeid og utvikling. Ny teknologi åpner for nye valg som må styrkes av etiske verdier.
Flertallet mener etableringen av et Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet i Trondheim vil bidra til å styrke og sikre Trondheimsmiljøets plass i Norgesnettet. Denne institusjonen vil få en nøkkelfunksjon innen teknisk-naturvitenskapelig forskning og undervisning i Norgesnettet, i tillegg til de andre faglige spesialiteter institusjonen får gjennom sine kvalifiserte miljø innen medisin, humaniora og samfunnsvitenskapene.
Flertallet mener det vitenskapelige miljø knyttet til UNIT og NTH skulle inneha de kvaliteter som er nødvendig for å kunne etablere et teknisk-naturvitenskapelig universitet med nasjonal funksjon og av internasjonal høy standard.
Flertallet er klar over at institusjonen har ulike utdanningstradisjoner og fagkulturer. Etableringen av et teknisk-naturvitenskapelig universitet vil ikke kunne erstatte disse kulturer. Derfor må institusjonen være flerkulturell der både programmerte profesjonsutdanninger og frie studier i klassiske disipliner får eksistere side ved side. Flertallet vil peke på at tradisjonelle humanistiske og klassiske universitetsfag på en positiv måte kan ta opp og dra nytte av den andre studiekulturen. Det kan spesielt gjelde begynnertrinnet i studiet.
Flertallet vil understreke at NTNU er et universitet med et bredt fagtilbud. Det er dette brede fagtilbudet innen humaniora, samfunnsvitenskap, medisin og matematisk-naturvitenskapelige disipliner som berettiger navnet universitet. Sammen med teknologiutdanningen kan institusjonen få betegnelsen teknisk-naturvitenskapelig universitet.
Flertallet vil understreke at skal dette samspillet bli fruktbar[t], må de ulike disiplinene ha mulighet til å drive grunnforskning på sine felt og ha en faglig frihet til å utvikle seg.
Flertallet mener de største fordeler av dette samspillet kan ligge på høyere nivå. Grunnutdanningen bør derfor legge vekt på de ulike disipliners egenart og tradisjon, mens man på høyere nivå bør oppmuntre til utdanningsprofiler, prosjekter og perspektiver som passer inn i NTNU's hovedprofil.
Flertallet mener det må foretas en nærmere utredning om hvordan studiene ved det nåværende universitet best kan realisere intensjonene bak konseptet NTNU. Utredningen skal bidra til å styrke den teknisk-naturvitenskapelige profil ved at andre enheter retter inn deler av sin virksomhet mot institusjonens hovedprofil. Flertallet mener videre at en organisering som et teknisk-naturvitenskapelig universitet må innebære at både Den allmenvitenskapelige høyskole (AVH) og Norges Tekniske Høyskole (NTH) ikke består som forvaltningsnivåer, og at de legges direkte under universitetets styre. Videre mener flertallet at NTNU skal ha bare en rektor.
Flertallet mener det er behov for både konsentrasjon om de enkelte fagdisipliner og å se helheter på tvers av fagdisipliner og kulturer. En slik tverrfaglighet i både forskning og utdanning kan åpne for ny erkjennelse og spennende løsninger. Flertallet mener derfor det er ønskelig med økt samhandling mellom teknisk-naturvitenskapelige miljø og humanistiske og samfunnsvitenskapelige miljø, f.eks. gjennom en MIT-modell. Dette er mulig i en integrert organisasjon.
Flertallet mener det vitenskapelige miljø knyttet til universitetet i Trondheim og Norges Tekniske Høgskole innehar de kvaliteter som er nødvendig for å kunne etablere et teknisk naturvitenskapelig universitet med nasjonal funksjon og internasjonal høy standard. Institusjonens fagmiljø vil gi gode muligheter for fruktbare og spennende vekselvirkninger. Flertallet er klar over at institusjonene har ulike utdanningstradisjoner og fagkulturer. Etableringen av et teknisk naturvitenskapelig universitet vil ikke kunne erstatte kulturer. Derfor må institusjonen være flerkulturell der både programmerte profesjonsutdanninger og frie studier i klassiske disipliner få[r] eksistere side om side. Flertallet vil peke på at tradisjonelle humanistiske og klassiske universitetsfag på en positiv måte kan ta opp og dra nytte av den andre studiekulturen. Det kan spesielt gjelde begynnertrinnet i studiet.
Det må gjøres en nærmere utredning om hvordan studiene ved det nåværende universitet, i innhold og opplegg kan struktureres, slik at de best mulig kan realisere intensjonene bak konseptet «Norsk Teknisk Naturvitenskapelig Universitet». Flertallet vil be departementet sørge for at så skjer.
Flertallet vil også på denne måten styrke kontakten mellom de besluttende og bevilgende myndigheter og det teknisk-naturvitenskapelige forskningsmiljø. Etableringen av NTNU vil synliggjøre en overordnet orientering for universitetet, og gi tverrfagligheten et formål og organisatorisk uttrykk samtidig som næringslivet får innfridd sitt ønske om en hovedsatsing og en markering av innretningen.
Flertallet mener et nødvendig skritt for å realisere visjonene for NTNU er å få reist et nytt og hensiktsmessig realfagbygg på Gløshaugen. Flertallet vil be departementet forsere dette arbeidet.
Flertallet vil videre peke på muligheten for et nært samarbeid mellom NTNU og Norges Forskningsråd om utvikling av forskningsprogrammer og prosjekter innen teknisk-naturvitenskapelige områder.