Underdalutvalgets innstilling om NTNU

  • I ni måneder arbeidet Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen (KUF-komiteen) med ny lov om universiteter og høgskoler.
  • 9. mars 1995 meldte Adresseavisen for første gang om det nye påfunnet i Stortinget: NTNU.
  • 16. mars 1995 kom KUF-komiteens flertallsinnstilling om NTNU, skrevet på få dager.
  • 20. mars 1995 ble de endelige sakspapirene delt ut til stortingsrepresentantene.
  • 21. mars 1995 ble NTNU vedtatt uten å ha vært ute på høring, og uten at man hadde utredet konsekvensene av vedtaket. Derimot var det en del av vedtaket at Regjeringen skulle utrede hva vedtaket gikk ut på, uten at Stortinget skulle få ta stilling til NTNU på nytt når man skulle få vite hva man hadde vedtatt.
  • 27. april 1995 ble Underdalutvalget utnevnt i statsråd med det mandat å utrede NTNU. Utvalget var sammensatt av to representanter for næringsliv og forskning (Norsk Hydro og en rådmann som er sivilingeniør), fire faglige representanter fra teknologi og realfag, én fra medisin, én fra humaniora, én fra samfunnsvitenskap, samt to studenter. Lederen var Arild Underdal, prorektor ved Universitetet i Oslo.
  • 18. oktober 1995 leverte de sin innstilling.

Arild Underdal
NTNU-utreder

I innstillingen står det mange fagre ord om de klassiske studier som skal «dyrkes og videreutvikles også på sine egne premisser» (s. 11). Det står ikke så mye om hvordan dette skal gjøres. Derimot får vi svar på følgende spørsmål:

Hva slags universitet skal NTNU bli?

Teknisk-naturvitenskapelige fag skal utgjøre tyngdepunktet i NTNUs virksomhet. [s. 11]

At teknisk-naturvitenskapelige fag skal utgjøre NTNUs primære virkefelt legger føringer for både intern ressursfordeling, intern "identitet" og ekstern profilering. [s. 11 og 60]

Eksternt må universitetet profileres i samsvar med sin "misjon". [s. 60]

Hva slags utdannelse skal NTNU gi?

Således bør det kunne være en viktig oppgave for NTNU å gi også studenter i ikke-teknologiske fag bedre forståelse av teknologiutviklingens kulturelle og samfunnsmessige forutsetninger, og av teknologi som formende kraft i utviklingen av samfunn og kultur. [s. 61]

Det vil etter utvalgets vurdering være positivt om en kunne finne fram til ordninger som gjør at de typer av fellesskap og arbeidsformer som kjennetegner sivilingeniørutdanningen også i større grad kan prege de frie studiene. [s. 105]

Hvordan skal språk- og kulturfag nedlegges uten at vi merker det?

Etableringen av NTNU skal i seg selv ikke medføre avvikling av noen av de grader eller utdanningsprogrammer som i dag eksisterer ved UNIT. Derimot vil overgangen fra UNIT til NTNU måtte lede til krav om gjennomtenkte avveininger og prioriteringer, bl.a. mellom allsidighet og faglig bredde på den ene siden og konsentrasjon og tyngde på den andre. [s. 61]

Skal en språkstudent ha teknologiske emner i cand.mag.-graden?

Utvalget finner at det innenfor Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet ville være naturlig at studenter som ikke studerer teknologi har et visst minimum av teknologiske emner i sine grader. [...] I dette ligger at studentene skal tilegne seg kunnskap om og ferdigheter i bruk av teknologi. [s. 102]

Litt om ex.phil.:

For Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, hvor hovedfokus skal være på teknologi og naturvitenskap, vil det være naturlig å gi disse vitenskaper bredere plass som refleksjonsobjekt enn det som er vanlig innen ex.phil-ordninger ved andre norske universitet. Fokus på teknologi og naturvitenskap vil bidra til å skape en teknisk-naturvitenskapelig identitet ved institusjonen. [s. 101]

Og hvordan har utvalget kommet frem til alt dette?

Utvalget har hatt plenumsmøter med representanter for Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) sentralt og tre av medlemsforeningene (Prosessindustriens Landsforbund-PIL, Teknologibedriftenes Landsforbund-TBL og Kunnskapsbedriftenes Landsforbund-KFL), enkelte større bedrifter (Kværner, Telenor, Statoil, Hydro), samt Norske Sivilingeniørers Forening (NIF). [s. 65]

La oss legge til:

«Utvalget har ikke hatt egne høringer med representanter fra offentlig forvaltning.» [s. 67]
I stedet har utvalget selv vurdert saken på deres vegne. Skoleverket er heller ikke hørt.

Dette flygebladet er utgitt av Studentkomiteen for Universitetet i Trondheim 20.10.1995.