Det kan påvisast feilopplysningar i NOU-en om NTNU, der Underdalutvalet talar usant om responsen frå høyringsinstansane. Det kan òg påvisast kritikkverdige forhold og til dels usanne opplysningar i tilrådinga frå KUF om NTNU. Eg tek med sitat frå andre dokument òg, for dokumentasjonens si skuld.

Underdalutvalet var sett saman av fire representantar for realfag og teknologi, éin for humaniora, éin for medisin, éin for samfunnsvitskap, to studentar, ein sivilingeniør og éin representant for Norsk Hydro, i tillegg til leiaren, Arild Underdal.

Dei store brukargruppene til AVH (skuleverket og offentleg forvaltning) vart i arbeidet med innstillinga høyrde berre i éi konkret sak, nemleg den om korleis lærarutdanninga skulle organiserast ved NTNU. Til overmål var desse høyringane skriftlege, i motsetnad til plenumsmøta med næringslivet.

I innstillinga si oppsummerte Underdalutvalet responsen slik (s. 57): «Alle høringsinstansene understreker behovet for å styrke lærerutdanningen i naturvitenskapelige fag.»
Det lét seg diverre ikkje gjera for meg å få utvalssekretariatet til å senda meg nokon kopi av invitasjonen til høyring som hadde gått ut til dei skulerelaterte instansane. Eg vende meg difor direkte til høyringsinstansane, og eg fekk slik tak i invitasjonen, dagsett 14. august 1995 (med høyringsfrist 10. september). Invitasjonen kan forklåra kvifor alle høyringsinstansane visst nok kunne ha fokusert på naturvitskaplege fag. I brevet står det m.a.:

Både Universitetet i Trondheim og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet har lærerutdanning som en viktig oppgave. Utvalget inviterer med dette noen utvalgte høringspartnere til å komme med synspunkter på hvordan det nye Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet kan bidra til å styrke lærerutdanningen, særlig med bakgrunn i den hovedprofil universitetet er tenkt å ha.
[...]
Innspillene bør først og fremst ta utgangspunkt i at Stortinget har bestemt at Universitetet i Trondheim skal endres til Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet som skal ha en teknisk-naturvitenskapelig hovedprofil. Men også andre kommentarer kan være av interesse om de ikke blir for omfattende. Nedenfor peker utvalget på noen problemstillinger det kan være aktuelt å få innspill om.

• Bør NTNU satse spesielt på at studenter som tar sikte på læreryrket får utdanning i naturvitenskapelige fag, f.eks. i form av lærerutdanningsprogrammer der teknologiske og/eller naturvitenskapelige fag er obligatoriske?
• I hvilken grad er det aktuelt å satse på å legge til rette for at også teknologiske fag kan inngå i lærerutdanning?
• I hvilken grad fører innføring av nye læreplaner i grunnskole og videregående opplæring til sterkere satsing på teknisk-naturvitenskapelige fag og er det områder NTNU bør være spesielt oppmerksom på?
• Avdeling for lærerutdanning og skoleutvikling ved Den allmennvitenskapelige høgskolen gir i dag praktisk-pedagogisk utdanning også for yrkeslærere med fagutdanning fra andre utdanningsinstitusjoner. Hvordan kan dette utvikles videre?
• Hvordan ser høringspartnerne på NTNUs rolle i opplæring av lærere og instruktører til de yrkesfaglige studieretningene i videregående skole og i bedrifter som har lærlinger?
• Kan NTNU være en faglig samarbeidspatner for yrkesopplæringsnemnder og opplæringskontor og hvordan kan det eventuelt organiseres?
• Hvordan bør NTNU forholde seg for at mottakere av lærerkandidater skal kunne gi tilbakemelding på innhold og kvalitet i lærerutdanningen[?]
• Er det særslilte forhold knyttet til etter- og videreutdanning NTNU bør være oppmerksom på?
• Er det spesielle problemer innen fagdidaktisk forsknings- og utviklingsarbeid NTNU bør engasjere seg i, særlig med bakgrunn i universitetets teknisk-naturvitenskapelige hovedprofil?

Synspunktene bør konsentrere seg om problemstillinger av denne type, men det er som nevnt ingen ting i veien for at også andre forhold kan kommenteres kortfattet.

Ei kjelde i ein av høyringsinstansane har fortalt meg at då han høyrde om NTNU, reagerte han med å spørja seg sjølv om kva som no skulle skje med miljøa ved AVH. Dette kom sjølvsagt ikkje fram i høyringsrunden, nettopp fordi utvalet heilgarderte seg imot innspel om anna enn teknisk-naturvitskaplege fag.

Men lat oss då sjå på kva slags innspel som i røynda kom til utvalet. For det er slett ikkje sant at alle høyringsinstansane var så opptekne av naturvitskaplege fag. Utvalet har nemnt seks høyringsinstansar som har gjeve respons: Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet, Lærarutdanningsrådet, Lærerforbundet, Sør-Trøndelag fylkeskommune, Statens utdanningskontor i Sogn og Fjordane, og Oppdal videregående skole. Eg har vendt meg til alle instansane, og har pr. 25. januar 1996 fått tilsendt høyringsinnspela frå halvparten av dei.

Lærerforbundet opnar med å «henlede oppmerksomheten på Innstilling om utdanning av faglærere i yrkesfag». Brevet er berre nokre liner langt, og fokuserer på at «det ikke eksisterer relevant yrkesteoretisk utdanning for faglærere i mange av de fag/fagområder som i dag er undervisningstilbud i videregående skole». I samband med NTNU og lærarutdanning sende Lærerforbundet utvalet den tidlegare høyringsfråsegna om «Organisering av yrkesfaglærerutdanningen». Lærerforbundet har ikkje eingong nemnt naturvitskaplege fag i brevet, enn mindre understreka dei.

Oppdal videregående skole har berre fire og ei halv line i svaret sitt. Halvparten av dei seier: «På grunn av den korte høringsrunden og oppstarting av nytt skoleår ser vi oss ikke i stand til å gi noen flere innspill på høringsrunden pr. i dag, men vi vil gjerne bidra ved en senere anledning.» Så har dei lagt ved ein kopi av ein tidlegare kommentar til det nye realfagsbygget i Trondheim. Heller ikkje Oppdal videregående skole har då fokusert på naturvitskaplege fag i svaret sitt til Underdalutvalet. Det vedlagde skrivet var mest ei oppmoding om at det i samband med det nye realfagsbygget burde opprettast eit skulelaboratorium for realfag i Trondheim.

Sør-Trøndelag fylkeskommune tok eksplisitt fokusen bort frå teknologien og førde han over på «betydningen av kunnskap om det å være menneske». Og vidare: «Divisjon utdanning som nå arbeider med å få R-94 inn i de riktige spor, ser at i lærerutdanningen savnes vektleggingen på det mellommenneskelige plan. Ungdom i alderen 16­20 år er i en fase av livet hvor det er svært viktig å legge grunnlaget for holdninger som vil være positive for den enkelte og for samhandling i samfunnet.» Fylkeskommunen fokuserte då på at menneskeleg verdiar (les: humaniora) er viktigare enn teknologi.

Når Underdalutvalet då skriv at alle høyringsinstansane «understreker behovet for å styrke lærerutdanningen i naturvitenskapelige fag», så er dette ikkje sant.

Høyringar

Vedtak i HFs fakultetsråd

• Underdalsutvalget har ikke fulgt Stortingets intensjon med å opprette NTNU bl.a. fordi utvalget ved å konsentrere seg om grunntemaene teknologi og natur kun konsentrerer seg om hvilke muligheter og forpliktelser som ligger i de frie studiene i forhold til disse grunntemaene. Innstillingen går ikke inn på temaene kultur og samfunn, og dette innebærer at teknologiutdanningens muligheter og forpliktelser til å ta opp slike tema i sin virksomhet ikke blir utredet. Sivilingeniørstudentene gis ingen økt mulighet til å ta humaniora- og samfunnsvitenskapelige emner i sin utdanning. Dette anser fakultetet som et klart brudd på Stortingets intensjon med opprettelse av NTNU.

  [...]

• Det historisk-filosofiske fakultet insisterer på at NTNU skal være et fullverdig norsk universitet med de føringer dette har for ressursfordeling, identitet og profilering. I en situasjon der de frie studiene er betydelig underbudsjettert, vil Underdalsutvalgets forslag om at teknologiprofilen også skal få konsekvenser for den budsjettmessige prioriteringen internt ved universitetet bety at universitetet vil sprenges. Det vil ikke bli mulig å skape et universitært fellesskap under slike forhold, verken mellom studenter eller ansatte.

  I dag tilbys NTH-studentene omtrent dobbelt så mye undervisning som studentene ved de frie studiene bl.a. pga. økonomiske rammebetingelser. Det er en illusjon å tenke seg at det f.eks. i historie, der 14 ansatte har ansvar for over 1.000 studenter, skal være mulig å innføre undervisningsformer og nærhet til den enkelte student slik vi finner det i sivilingeniørstudiene. Det er i dagens situasjon et spenningsforhold mellom et masseuniversitet (de frie studiene) og et eliteuniversitet (sivilingeniørstudiene) hvor de frie studiene er med og finansierer elitedelen av virksomheten. Underdalsutvalgets forslag forsterker denne problematikken uten i det hele tatt å diskutere de mere prinsipielle sidene ved å skulle ta vare på både en eliteinstitusjon og en underbudsjettert masseutdanning innenfor samme institusjon.

• Underdalsutvalget bruker begrepet program¹ om alle typer studier ved NTNU. Det historisk-filosofiske fakultet ser ingen grunn til at ordinære frie universitetsstudier karakteriseres som et program og fastholder at gradsstudiene i humaniora, samfunnsfag og realfag fortsatt benevnes som frie studier. Dette er også den beste måten å organisere interfakultære studier på uten at slike studier må kalles program. Underdalsutvalgets begrepsbruk bidrar til å usynliggjøre de frie studiene og deres kvaliteter for studenter som ønsker å foreta sine fagvalg ut fra interesser og yrkesmål.

• Fakultetet går imot å innføre et obligatorisk teknologiemne i de frie studiene, i tillegg til en teknologisk preget ex.phil.-eksamen.

• Fakultetet vil understreke grunnforskningens betydning i NTNU.

Om NTNUs fagprofil [...]
Underdalsutvalget påpeker at fagprofilen ved NTNU kan beskrives sentrert rundt de fire grunntemaene teknologi, natur, samfunn og kultur, og uttaler at det i sine eksemplifiseringer og konkretiseringer har konsentrert seg om grunntemaene teknologi og natur. Det historisk-filosofiske fakultet vil understreke at Utvalget dermed unnlater å konkretisere mulighetene som ligger innenfor grunntemaene kultur og samfunn, og temaene kultur og samfunn blir usynliggjort. Dette er en alvorlig svakhet ved Underdalsutvalgets innstilling fordi hele NTNU-konseptet og mulighetene som ligger innenfor NTNU, blir skjevt fremstilt. Det historisk-filosofiske fakultet har på en konstruktiv måte bl.a. kommet med innspill som er knyttet til grunntemaene kultur og samfunn. Først når disse følges opp, vil NTNU med sine muligheter som universitet bli utnyttet fullt ut. Fakultetet viser bl.a. til at det innenfor eget personale er ansatte med betydelig kompetanse i slik sammenheng.

NTNU skal være et universitet og ikke en utvidet teknisk høgskole
[...]
Dersom ikke fagbredden innen humaniora blir tilstrekkelig, vil NTNU tape i konkurransen om studentene og studietilbudet stå i fare for å bli redusert. I så fall vil NTNU bevege seg mot å bli en utvidet teknisk høgskole, noe som vil være klart i strid med Stortingets forutsetninger.

[...]

UNIT har, som alle universitetene i Norge, en betydelig studentrekruttering fra egen region. I et samlet Norgesnett for høyere utdanning, skiller vår region seg imidlertid ut fra de øvrige regionene i Norge. Mens det i de øvrige regionene med universitet også tilbys studier i universitetsfag innen humaniora ved en rekke statlige høgskoler, er dette ikke tilfelle i NTNUs rekrutteringsområde. Dette innebærer at en svekkelse av de historisk-filosofiske studietilbudene vil få betydelige konsekvenser for ungdom i regionen som ønsker å ta høyere utdanning innenfor frie studier.

[...]

Budsjett- og fordelingsmodeller
Det er i dag et sterkt misforhold mellom de samlede ressursene som går til sivilingeniørutdanningen og til de frie studiene. Ressursene til alle de frie studiene ved UNIT ligger betydelig under tilsvarende utdanninger ved de øvrige universitetene. Situasjonen blir dermed svært misvisende beskrevet av Underdalsutvalget når det konstaterer at teknologistudiene er underbudsjetterte uten å påtale at det samme i enda høyere grad er tilfelle for de frie studiene. Svært alvorlig blir det når denne beskrivelsen koples sammen med utvalgets grunnprinsipp om at det primære virkefeltet, de teknisk-naturvitenskapelige fag, skal legge føringer bl.a. for intern ressursfordeling.

Fakultetsrådet tok avstand frå eit obligatorisk teknologisk emne for alle studentar. Det vart vidare peika på at dei frie faga er usynleggjorde både i NTNU og i Underdal-innstillinga. Og i motsetnad til velkjende argument frå mars meinte fakultetsrådet at NTNU ville svekkja dei historisk-filosofiske studietilboda generelt for Midt-Noreg.

Vedtak i Høgskulestyret ved AVH

Høgskolestyret mener at Underdalutvalgets innstilling gir et rimelig grunnlag for organisering av NTNU. Utvalgets innstilling ivaretar etter Høgskolestyrets oppfatning i hovedtrekk de intensjoner som ligger bak Stortingets vedtak. Likevel mener Høgskolestyret at utvalget ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn til grunntemaene kultur og samfunn når det gjelder NTNU.

• NTNU skal være et universitet, ikke en sterkt spesialisert vitenskapelig høgskole. Dette innebærer at forskning og undervisning skal kunne drives på alle nivåer, også innenfor de fag som ikke faller inn under hovedområdet. Det innebærer videre at NTNU skal være forpliktet av universitetstradisjonens klassiske verdier og mål, sentrert om fri og uavhengig søking etter sann kunnskap.
• NTNU skal gi et fullverdig tilbud til studenter som ønsker å ta en universitetsutdanning innenfor de tradisjonelle frie fagene, og disse fagene skal kunne drives på alle nivåer og utvikles på egne premisser. Dette gjør det nødvendig for NTNU å ha en fagbredde og utdanning som gjør institusjonen konkurransedyktig i forhold til de andre universitetene. På bakgrunn av universitetets navneskifte er det viktig at NTNU presenterer seg utad som et attraktivt universitet også på de fagområdene som ligger utenfor den teknisk-naturvitenskapelige hovedprofilen.

De frie fagene kan ikke yte seriøse bidrag til NTNUs hovedprofil med mindre de deltar på en fullverdig måte i den nasjonale og internasjonale forskningen på sine områder.

• De ordinære studiene innenfor humaniora, realfag og samfunnsfag bør fortsatt benevnes som frie studier, og ikke som program. Det gir en navnebruk som er i tråd med vanlig praksis ved norske universiteter. Dette er likevel ikke til hinder for at studietilbud innenfor de frie studiene kan organiseres som studieprogram.

  [...]

• Høgskolestyret slutter seg til innstillingens forslag om at det legges opp til ordninger som stimulerer tverrfaglighet, fleksibilitet og mobilitet for studentene, slik at det samlede studietilbud ved NTNU kan utnyttes for alle grupper. Høgskolestyret avviser imidlertid utvalgets forslag om at studenter som ikke studerer teknologi, skal ha et visst minimum av teknologiske emner i sine grader, ut over det som inngår i den nye varianten av Examen philosophicum. Et slikt forslag kan svekke interessen blant dyktige, målrettede studenter som ønsker å fordype seg i samfunnsfag, humaniora og naturvitenskap.

Høgskolestyret beklager skjevheten i sammensetningen av eksterne høringsinstanser, i det disse utelukkende er knyttet til næringsliv og teknologiske institusjoner, mens viktige brukergrupper for AVH er utelatt.

Vedtak i Kollegiet

Kollegiet konstaterer videre at utvalget i liten grad har tatt for seg den del av mandatet som går på «problemer som kan oppstå når bredden og kvaliteten på universitetets samlede fagtilbud skal ivaretas under markering av en teknisk-naturvitenskapelig hovedprofil». Det blir en viktig oppgave for NTNU å iverksette tiltak som kan motvirke at markeringen av den teknisk-naturvitenskapelige hovedprofilen, bl.a. i navnet, får uheldige konsekvenser for rekruttering av studenter og lærere i de humanistiske, samfunnsvitenskapelige og kunstneriske fag. Bl.a. vil det være viktig i den videre profilering og nasjonale ³markedsføring² av NTNU, å få klart frem at det her dreier seg om et fullverdig universitet som kan tilby brede fagtilbud på alle nivå, også innen samfunnsvitenskap, humaniora og kunstfag, og at disse fagene nå som før er viktige fag på egne premisser, i tillegg til den rolle og verdi de har som samarbeidspartnere med bl.a. universitetets naturvitenskapelige og tekniske fag.

Kollegiet ser at det er et behov for å gi ikke-teknologer en innføring i teknologiske emner, men stiller seg i utgangspunktet skeptisk til at det er formålstjenlig å innføre slike emner som obligatoriske emner for alle utdanninger og programmer. Slike opplegg må i alle fall ha en meningsfull kobling til de øvrige studier, være tilpasset studentenes forutsetninger og ha et omfang som ikke ødelegger for en fornuftig organisering av studieløpet forøvrig (felles innføringsemne; 3-fag organisering av cand.mag.).

Kollegierådet har [...] vedtatt at NTNUs styre skal ha 13 medlemmer, herunder to eksterne representanter. Flere av høringsinstansene uttrykker ønske om et noe større innslag av eksterne representanter.

Kollegierådets vedtak er i pakt med normalordningen for styresammensetning [...] og kan etter departementets vurdering ikke overprøves. Departementet kan etter lovens § 6 nr 7 fastsette at en institusjon skal ha en annen styringsordning som innebærer eksternt flertall. De faglige utfordringer universitetet nå står overfor tilsier at styrets behov for intern legitimitet må tillegges betydelig vekt. Departementet vurderer det derfor som lite ønskelig å fravike lovens normale styringsordning. Den innebærer at to eksterne representanter vil bli oppnevnt på grunnlag av forslag fra NTNU selv og fra Sør-Trøndelag fylkeskommune. Departementet vil minne om at det er en lang, og god, tradisjon ved tidligere NTH for et nært samarbeid med næringslivet, trass i at det ikke har vært formell representasjon i kollegiale organ. Departementet forutsetter at dette videreføres. I tillegg vil departementet be forslagsinstansene om at de bl.a. fremmer forslag på personer med næringslivsbakgrunn til styret for NTNU.

Kvifor ikkje skulefok? Universitetet har tusenvis av framtidige lærarar under utdanning. Meiner Utdanningsdepartementet at skuleverket er uviktig?

I kapitlet «Departementets vurderinger» er NTH nemnt éin gong, men ikkje AVH. Mellom høyringsinstansane finn me Næringsdepartementet, men ikkje t.d. Kulturdepartementet. Som om eit universitet ikkje skulle ha noko med kultur å gjera. I det nye universitetet finn me både Kunstakademiet i Trondheim og Trøndelag musikkonservatorium.

Denne tilrådinga vart send til Stortinget. Som slutthelsing har departementet skrive:

Departementet vil avslutningsvis peke på at den arbeidsform som ble valgt av Underdalutvalget medførte en bred medvirkning fra en rekke miljøer lokalt ved universitetet, og også ved representanter for næringsliv og organisasjoner. Dette har ført til at den endelige innstillingen fra utvalget generelt sett har møtt stor forståelse i de berørte miljøer, ved universitetet og i andre fora. Departementet vil av dette trekke den konklusjon at Stortingets forutsetninger for den nye organisasjonen ved Universitetet i Trondheim, til å bli Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, bør ha gode forutsetninger til å lykkes.

«[D]en endelige innstillingen fra utvalget generelt sett har møtt stor forståelse i de berørte miljøer, ved universitetet og i andre fora.» Dette stemmer heller ikkje. Eg kan visa til referata frå m.a. fakultetsråd og høgskulestyret ved AVH tidlegare i dette skrivet.

Stortingets føresetnader er dermed ikkje stetta, det inntrykket som departementet gjennom sluttordet vil gjeva Stortinget, stemmer ikkje med røynda. At ei tilråding med slike feilopplysningar passerte statsråd 19. januar 1996, er trist.